FERIETIPS: ROMANIA, NESTEN FOR ALLE

ROMANIA FOR DEG SOM LIKER SOL OG MAKELIGHET

Den rumenske kysten er om sommeren akkurat som ”syden” ellers. Sol, strand, sololje, bailabaila, barrunder og shopping, karaokebarer og gode måltider med havutsikt under solnedgang med kelnere som snakker et slags engelsk.

Alle hotellene i alle kategorier fra 2 og opp passer vanlig kresne og halvkresne skandinaver. Og du får se den glade og greie siden av Romania. Velkommen til den rumenske riviera.

ROMANIA FOR DEG MED SANS FOR ÅPNE LANDSKAP

Endeløs åker, halvkuperte daler, fjelltopper som kneiser opp mot skyene, frodig sump og  strender som flørter med småsalt sjø; Romania har alt naturmessig. Overraskende, uventet og variert.

Vil du addere noe spesielt til feriealbumet, kan du oppleve rumenske muddervulkaner. Ja, du leste rett.  Romania har et helt unikt mudderlandskap i nærheten av byen Buzau. "Tåkevulkanene "kalles de på rumensk. Et landskap skapt av mudder. Flere bilder på linksida. 

FOR DEG SOM LIKER DAMPTOG

Romania er et land for togentusiaster. Damptog er holdt ved like flere steder for turister. Så er STEAM noe for deg, er Romania og en tur med damptog mer enn mulig.

- Har du sett "Starlight Express" i London eller Tyskland, så vet du at damplokomotivet klarer det meste. Går du tom for damp er Romania riktig et trivelig togland, med gode forbindelser mellom alle store byer, og trege forbindelser mellom småstedene.

Men togene går etter ruta og er en studie i alle årsmodeller, fra rustne dobbeltdekkere til Orientekspresslignende vogner og moderne supertog. LINKER: www.cfr.ro

ROMANIA FOR DEG SOM ER SUPERAKTIV

Adventures Tours i Bucuresti arrangerer flere typer turer for den som er gjennomført sporty og sugen på den helt aktive ferien. Er du en gruppe på 4 eller flere, kan byrået sy sammen en reise for deg. Prisene er relativt stive i rumensk målestokk, men regnerman på omkostninger pr dag og hva du får av opplevelser blir det ikke ille sett med norske øyne.RIDETUR I FJELLENE, KANOTUR, KAJAKKFERIE, FJELLKLATRING, RAFTING, JEEPSAFARI I FJELLENE, JAKTTURER, CANYON – OG HULEKLATRING, OVERLEVELSESLEIR I UTMARKA OG FISKETUR I DELTAET er noe av det selskapet kan tilby. Internettsidene er informative og på engelsk.

FOR DEG MED UNGER OG BADEBALL

Du har kommet rett. Unger liker seg i Romania - spesielt i Mamaia og Mangalia, og rumenerne liker unger. Badeland, barnebasseng på mange hoteller, delfinshow, akvarium, dyrehage hvis du er i hovedstaden, billige leketøysbutikker og billigutgaver av McDonalds, - det trengs ikke så mye mer. Og endeløse strender. Og radiobiler og tivoli finnes i alle byer om sommeren, selv om de ligner smårustne omstreifertivoli av typen Handelsstevnet i Skien.. Vil du fornye garderoben til ungene, koster det også brøkdelen av hva det gjør hjemme. Og badeballer og gummibåter koster ikke halve feriebudsjettet, - og holder akkurat i tre uker. På den måten tar de ikke plass i bagasjen hjem. I Mamaia  kan ungene aktiviseres store deler av dagen i pendel mellom hotellet og stranda, de fleste hotellene ligger utenom hovedveien. Deltaet er ikke noe for ungene, fuktigvarmt og mye mygg, og i Bucuresti bør du legge inn badepauser i utebassengene i byen - eller ta en tur til vannparken rett utenfor. Byen koker om sommeren.

FOR DEN URBANE TURISTFOR 

Er du den som liker asfalt, eksos, trafikkaos og parker i urban blanding kan du også dra til Romania. Er du av den hardbarka sorten som ikke får  søvnproblemer av grelle kontraster og som liker å tråle barer, diskoteker, museer eller utstillinger, er hovedstaden Bucuresti stedet for deg. Vil du ha det siste i et noe mindre format, men eliminere det meste av det grelle, drar du til Brasov. Vakre omgivelser, vakkert i sentrum, rolige og vennlige mennesker og kultur alle veier. Vil du besøke en storby i Romania som ”ingen andre” har vært i, drar du til Iasi helt mot grensen til Republikken Romania. Her er gjestfriheten stor, severdighetene mange og nattelivet oppdatert som i Bucuresti. Vil du ha studentmiljø, kontraster og en miks av ungarsk og rumensk kultur er Cluj Napoca tingen, mens Timisoara er så vestlig som en rumensk storby kan bli. Constanta er Romanias neste største by så her kan du få både storbyferie og badeferie i samme slengen sommerstid, men dresskoden er i så fall shorts på den tiden av året.

ROMANIA FOR FUGLETITTERE

”Birdwatching” er en stor hobby i England, men det finnes også ivrige fugletittere i Norge. Utstyrt med kikkert og et kamera dyrere enn bruktbilen drar til de globusen rundt for å se på sine bevingede venner. Romania er et Mekka i så måte og da snakker vi om Donau-deltaet i sumpen mellom Romania og Ukraina. Men skal du dit, gjør det ordentlig. Sett av et par uker og sørg for at du kommer ut i den egentlige villmarka. En dagstur med en eller annen charteroperatør holder ikke hvis du vil se noe mer enn en flokk pelikaner. Og myggoljen tar du med fra Norge like godt først som sist. LINK: birds_watching.htm

FOR NUDISTER

Fra ”birdwatching” til nudisme. Selv under diktaturet hadde rumenerne et avslappet forhold til nakenbading. Det har alltid blitt sett på som sunt og naturlig, og inngått som en del av mudderbehandlingene på de tradisjonelle behandlingsstedene i landet. Naturisme er mulig flere steder i Romania, og av naturlige årsaker mest ved kysten om sommeren. Ikke alle nudiststrendene er merket som nudiststrender, som f.eks i nordenden av Mamaia og i Vama Veche. Man kaster bare klærne når det er naturlig. Eller ikke. Offisielle nudiststrender finner man i Eforie Nord og Techirghiol blant annet.

FOR DRACULA – FANS

Romania har to draculas, Vlad Tepes og Ceausescu, begge plassert godt i bakken. Sistnevnte ligger på en bortgjemt, men vel besøkt kirkegård i Bucuresti – og han hopper vi over i dette avsnittet. Vlad Tepes derimot lever på mange vis i folks bevissthet og gestalter rollefiguren bak Dracula i film og bøker. Bare navnene Dracula og Transylvania kan få det til å krible guffent nedover ryggen på de med rette legningen. Se et par Draculafilmer før avreise, gjem deg for sola en måned før avreise, kle deg i sort og fortreng vissheten om at alt er bare fiksjon og diktning, og kom deg snarest til Sighisoara og Bran. Gjerne i den rekkefølgen siden Vlad Teps ble født i Sighisoara. Synes du alt virker veldig pent og lite nifst, ikke minst Dracula - tablåene for turistene på Bran slott, så husk at Vlad Tepes – den virkelige Dracula – spiste sine fanger som dessert til middagen. Levende - på påler.

LINK: http://www.ucs.mun.ca/~emiller

FOR DEN ØLTØRSTE

Hvor får du en halvliter til 5 - 6 kroner anno datum? Jo, i Romania. Fra å være statusdrikk de siste årene under diktaturet pga av manglende bryggerikapasitet, er ølet tilbake i det rumenske folkehemmet. Selv om kranglefanter måtte slå meg med seidelen i skallen, er URSUS kongen av rumensk øl. Det sier også reklamen, og "ursu" er bjørn på rumensk. Kildefrisk, antidovent og leskende, Ursus-ølet er Europas beste, spør du oss. Det finnes dusinet andre rumenske merker - og du kan prøve dem alle. De ulike navnene dukker opp i reklamesnutter på hotellroms-TV'en, men som sagt; - Ursus! Noroc!

FOR VINKJENNERE

Rumensk vin er i verdensklasse og nøkkelordet er Murfatlar. Er du ikke glad i øl eller er redd burta-en din skal ese ut av øldrikking ( burta = mage ), så er vin tingen i Romania. Hvitvinen har det beste ryktet, men rødvinen er like god. Og billig. Altfor billig sier produsentene, siden de konkurrerer med utenlandske merker og skal leve av vinsalget.  Les Vinlandet Romania ogMurfatlar  Er du på ferie i Mamaia eller Neptun, book en vintur i hotellresepsjonen din. Bare smaksprøvene er verdt turen.

MURFATLAR -fabrikken ligger bare 30 min kjøring utenfor Constanta|

FOR DISKOLØVINNEN OG DISKOLØVEN

Diskoteker? Ja, massevis. Hvor? I alle byer. Utedisco? Massevis langs kysten sommerstid. Flere king size, det største skal være i Costinesti.  Klikk dansende logo. Heftigst? Bucuresti, Mamaia, Constanta, Neptun, Costinesti, Brasov, Cluj, Timisoara, Eforie Nord og Iasi. House? Også. Vanlig musikktype? Latin, rumensk diskopop, manele, hit 40, dance. Lyseffekter? Det aller siste.Lydnivå? Ingen decibelkontroll, ørevokset spretter ut.Åpningstider? Fra 22 til soloppgang. De fleste kommer rundt 24.Medlemskap? På de mest eksklusive, men bare unntaksvis.Aldersgrense? Egentlig 18, men ingen sjekk av årringer.Alderssammensetning? Ved kysten fra 16 og oppover, turist-førtiser kan forville seg inn i korte perioder. Ellers fra 17 til 30.Inngangspris? 50 til 80 kr på de heftigste, gratis andre stederGorillaer? Alltid, i døra. De fleste tamme. Dop? Ja, dessverre på noen. Sivilt politi gjør raid regelmessig. Farlige? Nei, aldri inne. Mange vakter. Jenter bør likevel være sammen med flere. Noe sosialt rusk i nærområder i de største byene. Pirattaxi hjem er farlig. Spesialprogram? I helgene, feriene. Live konserter, strip, misseshow eller wet-shirt vanlig.

FOR DEN NYSGJERRIGE GASTRONOM

Feinschmeckere i det øverste sjikt sier at i Romania er det bare lommeboka som blir glad over restaurantmaten. Det var riktig under diktaturet og de fem påfølgende årene etter at galskapen hadde tatt slutt, men siden århundreskiftet har restaurantlivet og kvaliteten på mat og service tatt av i en svært positiv retning. Spesielt gjelder dette Bucuresti, Mamaia/ Constanta, Brasov, Timisoara og Cluj, og privatiseringen av spisesteder har skjedd over hele landet. I dag er det få halvstatlige bedrifter igjen i turistnæringen. Et ras av email fra matglade charterturister vitner om at i Mamaia har de fleste mulighet til å finne nettopp sin favorittrestaurant. Og at alt er latterlig billig sammenlignet med norske forhold, gjør ikke matopplevelsen dårligere.

Tradisjonelt sett krydrer rumenerne ikke maten sin noe særlig, tross at de hevder de er latinere. Det endrer seg, og det tar litt tid før en rumensk chef skjønner at en peppersteik skal rive litt i ganen. Men det er bare å si tydelig fra i forkant, så ordner det seg. Rumenerne har tatt pizzaen til sitt hjerte og denne typen spisested er det som øker mest. Dette skjer på bekostning av den typisk rumenske restauranten, men de finnes fortsatt om man kan bevege seg litt i nærområdet. Be om RUSTIK hvis du vil besøke en rumensk restaurant med rumensk mat

Noe av det mest rumenske i matveien er "mici", små kjøttkaker som man spiser sammen med sennep, brød og litt potetmos eller en salat. Ujålete og greit, og den beste mici-en er ofte den som serveres fra en enkel utegrill på fortauskanten av en "bunica " - bestemor - på sommerjobb.

FOR DEN MODIGE PEDALSYKKELTURIST

Landskapet i Romania er som skapt for en variert sykkelferie. Området fra Bucuresti og ut mot kysten er relativt flatt. Fra Sinaia og nordover har du fjell og daler - og motbakker. Å sykle inne i Bucuresti er tombola med livet uansett hvor stø man er på tohjuler'n, så her tar du sykkelen på tog eller buss og kommer deg ut på landsbygda snarest mulig. Å dra på langtur med en spesialsykkel er fortsatt så merkelig i Romania at du blir garantert sentrum for all oppmerksomhet der du stopper. Du vil bli heiet på, kommentert høylydt, klappet på, klemt på, invitert inn til plommebrennevin - og /eller ledd av. Skulle du punktere vil sikkert nærmeste verksted fikse alt gratis bare for å fortelle venner og kjente om hendelsen. Alt kan være like unikt for den skandinaviske syklist. Er du og sykkelen flashy i lakken, vil sikkert pøblete ungdommer også prøve å rappe både oppakning og sykkel - hvis du skulle være uoppmerksom et øyeblikk. Så her kreves muskler, mot og kløkt. Men spennende? Utvilsomt !

PS: En motorsykkelferie er noe HELT annet! Her er du konge på veien og alle fjortiser og førtiser uten MC bukker vei for deg i dyp respekt og misunnelse. Trafikkpolitiet vil sikkert stoppe deg, - om ikke annet for å se på sykkelen, - hvis de matcher speedometeret ditt.

FOR DEN TÅLMODIGE BILTURIST

Selvfølgelig er det flere nordmenn og svensker som drar på bilferie til Romania. Vi vet for vihar fått flere leserbrev fra denne turisttypen; bilturisten.... De skryter av landskapet, av kontrastene og av mulighetene til å campe nesten der det måtte være. Og bensinstasjoner er det flust av, med akkurat den type drivstoff som din bil trenger. Nå snart like dyr som hjemme.. Merkelig nok skryter de av trafikkpolitiet også, en yrkesgruppe som derfor må ha endret seg dramatisk i dette landet de siste årene. - Men det må nok sies at alle disse glade bilturistene i Romania er tålmodige mennesker, svært tålmodige mennesker med enn viss medfødt forståelse for det uventede. Som plutselige brønnlignende hull i veien, motorveier som ender i en traktorsti uten forvarsel, muldyr, hester og innfødte midt i veien, stalinistiske traktorer og langtransporter med motorstopp i første veikryss og biler som kjører uten lys om natta for å spare på batteriet. Og ikke minst avstandene, det er lange avstander i Romania. Så med tålmodighet, adapsjonsevne, friske nerver og en god bilforsikring er Romania landet for din neste bilferie.

FOR HOBBYKRIGERE

Det er ikke mange pasifister i Romania, så da PAINTBALL ble mote i resten av verden, var rumenerne der med en gang. Endelig kunne man leke krig uten at det kostet mer enn noen flaue lei, svette og et par dusjsåper i etterkant. Helt fantastisk synes rumenske gutter i alderen 14 til 60, så flere skogområder i landet er nå gjort om til klaskende paintball arenaer. Ved kysten finnes paintball ved Constanta,Navodari og Neptun. Men  hovedstaden Bucuresti er stedet for de heftigste plask-trefningene.

FOR DEN SPORTSFRELSTE

Selv om du ikke vet hvor Romania er på kartet, har du trolig fått med deg en eller annen rumensk idrettsutøver på TV-skjermen. Enten det er små turndamer eller selvsikre fotballproffer. Rumenerne er gale etter sport og er selverkjente TV-sportsslaver. Mens politiske programmer har en seeroppslutning som kan få en TV-sjef på gråten, har sportssendingene en oppslutning som får diagramsøylene på plass igjen. Selv for rumenerne sære idrettsøvelser som langrenn får plass på de rumenske TV-kanalene. Ellers virker det som en eller annen rumener alltid deltar i et mesterskap utenlands, enten det er rugby, karate, boksing, turn, tennis, kunstløp - eller sjakk. Joda, i Romania utvider man sportsbegrepet til mesterskap i sjakk og "olympiade i matematikk".

Sporten over alle er likevel fotball. Et landslagstap fører til landesorg med dertil kjemperabalder i pressen etterpå. Påstander om mafiadommere og fiksa kamper er vanlige. En seier er derimot en studie i labil nasjonalfølelse som eksploderer i nøyaktig to dager for så å legge seg på vent igjen. Trenere som blir kjøpt opp av utlandet fordi de er gode, blir kalt forrædere og svikere - selv om alle ville ha gjort det samme hvis de hadde hatt anledning: Dra så fort de kunne utenlands - eller "afara" som de sier.

Vil du utøve idrett selv så er det mange alternativer. Volleyballbaner, basketballhaller, svømmehaller, beachvolley og en fotballbane er aldri langt unna. Slalåm kan du kjøre i fjellene fra desember til mars, og opplyste langrennsløyper blir det også flere av. Heli-ski har også vært tilbudt ,men rustne miltærchoppers nær pensjonsalderen, strengere lover og redningsaksjoner som ingen ville betale, har satt en foreløpig stopper for aktiviteten.

Få land har så mange tennisbaner som Romania. Det koster heller nesten ikke noe å leie en bane, med eller uten instruktør.

LINK: www.gsp.ro

FOR GOLFEREN

For å si det rett ut; vi vet ingen ting om golf, men det aner oss at den ultrakresne golferen neppe vil velge Romania som sitt ferieparadis. Men er du nybegynner, har litt lavere kølleføring eller rett og slett er i Romania likevel, så er det fullt mulig å spille golf flere steder. Det bygges baner ved kysten og i hovedstaden, men landets mest profilerte golfbane er Lac de Verde i Breaza. Eierne gikk nesten beserk av glede med golfutstyret sitt da CNN landet på stedet for et år siden og laget en smigrende reportasje i sin business-bolk. Siden har de brukt gratis-PR'en for det den er verdt på nettstedetwww.lacdeverde.ro

En franskmann jeg pratet med på toget fra Brasov sist sommer hadde vært der og han betegnet det hele som "vakkert, billig og sjarmerende". Hva nå enn det betyr på golfspråket.

FOR DEG SOM LIKER SAU, ULV OG BJØNN

Joda, overskrifta er korrekt. Romania er stedet for både ulveelskere med WWF på skjortekragen og krakilske sauebønder fra Finnskogen. I dette landet vandrer en stor ulve - og bjørnestamme side om side med 15 millioner sauer. Det er like mange sauer som voksne rumenere i Romania, så det sier noe om både det ene og det andre. Kong Harald den femte av Norvegia besøkte landet på slutten av 90-tallet og sa: - " Her har vi jommen med noe å lære! " Han siktet da til det systematiske gjetersystemet de rumenske sauebøndene har. Og som de norske fåre - eierene ikke har råd til.

Du drar neppe til Romania for å se sau, men ulv - og bjørnesafari for fotoglade turister arrangeres i alle områdene med stor populasjon av ulv og bjørn. LINK: www.antrec.ro  Er du på den andre siden i konflikten, arrangeres det jakt også. Inntil for et par år siden var dette en relativt rimelig affære, men i dag koster det flesk og de legale arrangørene  har rettet seg inn mot millionærer, adelige, norske lottomillionærer og kjendiser fra det rike Vest.

LINK:  www.antrec.ro

FOR STØVVIPPERE I HISTORIE

Det faller gjerne litt støv over et lands historie, men Romanias samtidshistorie er så voldsom at støvet aldri får lagt seg. 15 år etter revolusjonen dukker det stadig opp saker i massemedia ukentlig  som er relatert til hva som skjedde og hvorfor. Et systematisk oppgjør har aldri blitt gjennomført, og kommer neppe. For mange har vært for mye involvert for lenge. Romanias severdighet nummer en er diktatorens elefantbygning i Bucuresti som han helt vanvittig kalte FOLKETS HUS og som i dag er Romanias Parlament.  Selv om mange ønsket det, kunne man rent fysisk ikke fjerne kolossen, så etter mye debatt ble minnesmerket over politisk stormannsgalskap landets nasjonalforsamling. Verdens nest største bygning eller verdens tredje største bygning etter Pentagon og Kongepalasset i Nepal - helt enig om rekkefølgen på størrelsen blir man ikke. Det er mulig å besøke deler av Parlamentet - som også huser museum og utstillinger. Et besøk i palasset hører selvfølgelig med til et besøk i hovedstaden, men etter å ha vært der orker man ikke så mye mer severdigheter den dagen. Så ta den vurderingen med i programmet.

Diktatoren hadde også flere slott rundt om i landet. Mest kjent er kanskje sommerpalasset i Neptun, nå brukt som sommerhus for medlemmer av den rumenske regjeringen. Bucuresti har ellers mange museer og gallerier - nok til å fylle opp en historie - og kunstinteressert turists program i flere dager.

LINK: www.parlament.ro

FOR KARAOKESANGERE

Er en av dine største hobbies å påføre omgivelse egen sang gjennom en karaokemaskin? La karaokemaskinen være igjen hjemme. Romania har nok karaokebarer til å mette den verste sangabstinens. Små puber som ikke har det store entertainment-budsjettet har kjøpt karaokemaskin på avbetaling og det er fritt fram.

Er du ikke sangfugl selv, men har stor moro av å høre og se innbilte sangstjerner dumme seg ut, så er Romania virkeligstedet. Intet annet sted har karaoke i så stort og påkostet format. Jeg juger trolig ikke når jeg sier at over 80% av storkonsertene med de største rumenske pop-døgnfluene foregår med singback på boks. Stor underholdning når cd-en hakker eller introen og outroen kommer fem takter for tidlig. Men selvfølgelig, prøver de seg med rein playback så går vi til luka og krever pengene tilbake. Om ikke det nytter, så har vi i alle fall fått sagt vårt.

FOR DEN VERTIKALT INTERESSERTE

Har du religiøse interesser eller ambisjoner, kan også Romania by på en sakral side av seg selv. Den rumenskortodokse kirken er en snodig mellomting av den romersk-katolske kirken og den ortodokse kirken av gresk og russisk format. Men per definisjon er den rumenske kirken ortodoks - også i alle andre betydninger av ordet. Ofte motstander av alle sosial-liberale reformer i landet og med sterk innflytelse over eldre mennesker på landsbygda. Den rumenskortodokse kirken har bedt om unnskyldning for sin lefling med diktaturregimet under kommunisttida, men er fortsatt påfallende selvopptatt og småkorrupt. Selv objektive observatører innrømmer det i et land med så stor sosialøkonomisk nød - et område der den katolske kirken i f.eks Sør-Amerika har et helt annet fokus. " Jeg tror på Gud og Kirken, men ikke på prestene" sier enkelte.. Utsagnet er trolig typisk for den jevne rumener under 50.

Mens gedigne bygg som Den Nasjonale Frelsekatedralen - som bygges i Bucuresti for en formue - kan virke grotesk på utenforstående i et land med så stor fattigdom - så har Romania mange beskjedne, men vakre småkirker rundt om i landet. Også de mange klostrene gjør inntrykk på besøkende. Verdenskjent er de malte klostrene i Moldavia. Flere turister kommer ene og alene til Romania for se disse klostrene med sine helt spesielle fasader. Romanias protestantiske befolkning har sin høyborg i "Den Sorte Kirke" i Brasov.

Noe av det mest interessante religionsmessig er samlivet mellom de ulike religioner og trosretninger i Romania. I flere byer - som f.eks Constanta - står moskè, synagoge og de ulike kristne kirkene side om side uten å skape konflikt. Minoriteten lipovenene  har også sine egne kirker fra Navodari og ut i deltaet.

FOR LOPPEMARKEDISTER

Er du en person som frekventerer Portobello Road og Petticoat Lane regelmessig? Ellers som tråler skolemusikkens loppemarked etter et varp? Romania er stedet!  Landet har selvfølgelig kjøpesenter med varer av den  standardiserte sorten, men markedene er det du er ute etter. Enhver by av en viss størrelse har boder under tak som ligner et konkursboutsalg. Boder og haller som er merket confiscate er det også.

Men siden du antakeligvis er proff går vi rett på sak: Kjøp en weekendtur til Bucuresti inkludert to netter på hotell og ta en taxi rett ut til markedet EUROPA litt i utkanten av byen. Deler av markedet er under tak i varehallen Den røde Drage," Dragonul Rosu." På et område stort som to fotballbaner finner du alt under fellesnavnet ”en gros - varer”  Juggel, fake, klær, sko, byggevarer, fiskeutstyr - u name it. Made in China - Made in Taiwan, who cares? Du er selvfølgelig utstyrt med tom koffert før avreise og nok EUROS til å fylle opp flykiloene.Ingen link til stedet, men det gjør det bare mer spennende.