FOLKET OG SPRÅKET

Rumenerne ser på seg selv som latinere, og på mange måter er dette en riktig betegnelse. I alle fall hvis man ser på språket - som er helt forskjellig fra alle de slaviske naboene som omgir Romania. Språkmessig er Romania en latinsk øy. Rumensk språk gir rumenerne en helt spesiell identitet

Cristian Turc
August 19, 2018
Category:
FAQ
Tags:

Rumenerne ser på seg selv som latinere, og på mange måter er dette en riktig betegnelse. I alle fall hvis man ser på språket - som er helt forskjellig fra alle de slaviske naboene som omgir Romania. Språkmessig er Romania en latinsk øy. Rumensk språk gir rumenerne en helt spesiell identitet.

Rumensk er basert på gammelitaliensk- eller latin om man vil. Romerske soldater gjorde regionen Dakia til en romersk provins et par hundre år etter Kristus. De menget seg med de innfødte dakerne -  og rumensk oppstod som arvegods etter Romerriket. Dakerne var også smarte handelsmenn og skjønte fort at hvis de tilegnet seg herrefolket sitt språk - ville forretningen blomstre.

Italienske språkforskere har noen steder betegnet rumensk som vulgærlatin, en heller nedlatende beskrivelse av et språk som har levd sitt eget liv. Og som prates i dag av nær 34 millioner mennesker verden over; i Romania, av flertallet i Republikken Moldova og av de 8 millioner rumenere som er registrert som boende i utlandet.

Rumensk har i hovedsak tre dialekter, men de skiller seg ikke så mye fra hverandre i ordvalget, kun i intonasjon. Moldovensk-rumensk blir av nasjonale rumenere oppfattes som en morsom, halvt syngende språkvariant. Rumensk grammatikk blir av utenforstående oppfattet som vanskelig og kronglete, og rumenerne selv kan ha problemer med alle bøyningene. Moderne rumensk forkorter ofte, og i storbyene har slangen overtatt blant ungdommen.

Rumensk har adoptert en hel del slaviske og tyrkiske ord, men i bunn og grunn er det et latinsk språk. Snakker du fransk, italiensk eller spansk vil du ikke automatisk forstå muntlig rumensk, men skriftlig vil språket være forståelig. Rumenerne er usedvanlig stolte av språket sitt, og Romania har fostret store poeter og skribenter. Den største av dem alle er nasjonaldikteren Mihai Eminescu som døde i 1889.

Ungarsk og tysk blir også snakket i deler av Romania, i tillegg til sigøynerspråket romani. Ungarsk og romani er de største minoritetsspråkene, - språk som ikke alltid har vært godtatte av de rumensktalende. Regjeringer har i perioder forbudt begge språkene i skolene, noe ”Det Nye Romania” heldigvis har holdt seg for god til.

Romania har Europas største sigøynerbefolkning. Sigøynerne velger å kalle seg roma, og Romafolket er nå Romanias offisielle betegnelsene på denne folkegruppen. Myndighetene påstår det bare er 800000 Roma i Romania, mens FN sier det riktige tallet er 2,3 millioner. Dette gapet i tall viser at det fortsatt er vanskelig for mange å godta seg selv og sin etniske bakgrunn som Roma.

Forholdet mellom rumenerne og sigøynerne har vært vanskelig og konfliktfylt, men motsetningene har blitt færre de siste årene. Rike sigøynere har sponset skoler og frivillig arbeid, og dette har endret holdningene betydelig når hjelpen har blitt dokumentert i massemedia. Fremdeles ser mange rumenere på Romafolket som tyver og kriminelle, men sigøynerne er uansett en viktig og levende del av rumensk musikkliv - og rumensk kultur generelt. I turistsammenheng viser rumenerne gjerne fram sigøynerdans og sigøynerbryllup, men sosialt sett kan det være en privat avstand.

Rumenerne har også hatt konflikter med den ungarske minoriteten i nordvest, og det har forekommet drap, opptøyer og overgrep. Ungarerne har generelt sett vært mer velstående enn rumenerne og dette har også skapt et sosialt skille - i tillegg til selve språket. Det hyggelige er at i 1996 skrev Ungarn og Romania under på en avtale som avgjorde alle grensetvister og sikret alle like rettigheter. Siden begge land søker medlemskap i NATO og EU - skjønte de at de ikke kunne ta med seg voldelige nabokrangler som søknadsvedlegg. Volden og grusomhetene i det tidligere Jugoslavia har også skremt rumenske myndigheter, og skapt en forsiktigere holdning til de interne konfliktene blant rumenere flest. En del politiske ekstremister bruker sterke nasjonalistiske ordelag i massemedia, men har liten støtte i praksis.

Romania har også en rekke andre minoriteter enn de som er nevnt over. Langs Svartehavet er det en liten, men aktiv tyrkisk befolkning som utgjør Romanias muslimske minoritet. En del russere og ukrainere har også bosatt seg i landet. Romania har også et betydelig antall studenter fra Arabia og Asia som studerer medisin eller realfag på landets universiteter. Dette delfinansierer drifta av universitetene. Realfag har hatt høy status i Romania og lærerkreftene har høy kvalitet, selv om universitetene ikke alltid har det beste av utstyr.